SAS vrir konkurransen over til tjenester

SAS senker nå prisene på Economy Extra-klassen med rundt 30 prosent til en rekke destinasjoner i Europa - se VG-nett 16. mai. På den måten gjør de mellomklassen mer tilgjengelig for flere. Dette er et smart trekk av SAS. De gjør de tjeneste på denne klassen tilgjengelig for flere, og det er tjenester som Fast-track, et måltid ombord og bedre servering, bedre betingelser for å avbestille eller endre billett osv.
Det er viktig at bedrifter blir mer innovative og koble tjenester til de fysiske produktene som selger i sine kanaler.
Norwegian har snart like mange passasjerer som SAS, og det er klart SAS må gjøre noen mottrekk. Eksemplet med å sette ned priser på Exonomy Extra tyder klart på dette.
Norwegian på sin side synes for meg å ha en utydelig strategi for hva de skal gjøre fremover. De mener på den ene siden at de er et lavpris-selskap, mens de på den andre siden vil tilby en del tjenester - mot betaling.
Ett eksempel er at Norwegian tilbyr tilgang til trådløst internett ombord på flyene. Da jeg nylig fløy fra Oslo til Molde var en av grunnene til at jeg valgte høyest pris på Norwegian at jeg skulle få denne tilgangen. Når jeg kom ombord og spurte kabinpersonalet om hvordan jeg skulle få tilgangen, siden det ikke dukket opp noe nett på mobilen, var svaret at "det er jo bare på 800-maskinene at du får det". Hun viste vel til de nye flyene. Dette stod det ingenting om på nettsiden til Norwegian da jeg bestilte og betalte. Her viser Norwegian at når de tilbyr nye tjenester så må man betale ekstra for dem, og enda værre, når man betaler for dem så er det likevel ikke sikkert man får dem.
SAS har derfor gjort et godt trekk med å sette ned sine priser på Economy Extra. Jeg håper vi får se mer fra SAS i denne retningen, og at Norwegian svarer på dette.

Kan butikkene overleve? Det kommer en revolusjon i varehandelen.

Norske forbrukere er blant de raskeste til å ta i bruk ny teknologi. Vi ligger langt fremme i å bruke smarttelefoner, handle på nettet, og delta i elektroniske nettsamfunn. Norske bedrifter derimot er under gjennomsnittet i EU når det gjelder innovasjon - vi ligger i samme gruppe som Hellas, Spania, Malta, Ungarn og Polen.
Butikkene som vi finner i småbyer og tettsteder i Norge er viktige for sysselsetting og for det lokale bybildet.
Noen mener at det økende netthandelen er 'årsak' til at  butikken går konkurs. Problemet er at butikkeiere ikke er innovative nok. Næringsdrivende bør bli mer innovative og koble tjenester til de fysiske produktene i sine forretninger.
Det vil komme en revolusjon i varehandelen. Hvis forretninger ikke innoverer vil det bare være flaks om mange bedrifter overlever.
Jeg kommenterte dette i NRK Ps 14. mai - link kommer!
Se min kronikk i Nationen 15. mai 2012 side 18 (så langt bare papirversjon).

Norsk innovasjonspolitikk er i krise

SSB publiserte i slutten av januar 2012 en undersøkelse om innovasjonsaktiviteten i Norge. Den viser dessverre en nedadgående tendens. Hovedfunnet er at andelen norske foretak som introduserte en innovasjon i perioden 2008-2010 gikk ned med 3 prosentpoeng i forhold til forrige periode (2006-2008). Dette tyder på at norsk innovasjonspolitikk bør bli langt bedre.

I næringslivet sett under ett introduserte 24 prosent av foretakene i undersøkelsen nye eller vesentlig forbedrede produkter og/eller prosesser (PP-innovasjoner) i løpet av treårsperioden 2008-2010. Totalt sett er andelen foretak som rapporterer å ha introdusert PP-innovasjoner redusert fra 27 til 24 prosent. Dette er en tilsvarende reduksjon som ved forrige undersøkelse.

Blant næringer av en viss størrelse er det Telekommunikasjon, Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og Informasjonstjenester samt Annen forretningsmessig tjenesteyting som skiller seg ut med den klareste nedgangen.

Det er en del viktige tall å merke seg:
- 20 prosent av foretakene introduserte organisasjonsmessige innovasjoner. Dette er forhold som ny forretningspraksis, nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger, og nye metoder for organisering av eksterne beslutninger.

- 21 prosent av foretakene introduserte markedsmessige innovasjoner. Dette gjelder bl.a. vesentlige endringer i design eller innpakning, nye media eller nye måter for promotering, nye måter for produktplassering eller nye salgskanaler, eller nye metoder for prising.

I tillegg til en nedgang i andelen PP-innovatører viser undersøkelsen også at færre av de innovative foretakene samarbeider med andre foretak eller institusjoner om innovasjonsutviklingen. Totalt sett er antallet foretak med innovasjonssamarbeid redusert med nesten en tredjedel. Dette utgjør en nedgang på 8 prosentpoeng, fra 36 til 28 prosent av foretak med innovasjonsaktivitet. Også her er nedgangen bredt fordelt etter hovednæring og størrelsesgruppe.
De svake tallene reiser spørsmål om norsk innovasjonspolitikk er god nok. Jeg har lenge hevdet at Innovasjon Norge, som fordeler 5-6 milliarder skattekroner til innovasjon hvert år, får for lite ut av pengene. Vi trenger færre, men større innovasjonsprosjekter og -satsinger. Vi trenger å knytte utenlandsk kompetanse sterkere til norske forskningsmiljø, og disse bør integreres bedre med norsk næringsliv. Norsk innovasjonspolitikk er i krise.

Norges gründerråd har nesten bare medlemmer fra distrikts-Norge

Norge har et Gründerråd. Det høres ut som en god ide! Gründerne er viktige i økonomien, og har for lenge hatt for vanskelige økonomiske kår.
Gründerådet ble opprettet høsten 2011 av Kommunal- og regionaldepartmentet, hvor det er Liv Signe Navarsete (Sp) som er statsråd. Hun er opptatt av at det skal drives innovasjon i hele landet. Hennes tolkning gjør at det blir et altfor stort fokus på innovasjon i distriktene, og for lite i byene. Dette har vært hennes innovasjonspolitikk i flere år, og den ser dessverre ut til å fortsette med de som er utnevnt til Gründerrådet.
Det er dyktige folk som sitter i Rådet. Men jeg savner mer balanse i hvor i Norge de kommer fra. Det er mange gründere i byene i Norge, men de risikerer å ikke bli hørt i dette rådet. Det er beklagelig.
I Rådet finner vi bl.a. Silje Vallestad, fra Bergen, og hun står bak Bipper Communications. Hun er årets gründerkvinne i 2011, og en tungvekter. Til sommeren flytter hun selskapet og familien til Silicon Valley.
De andre som er i Rådet er
Alexander Kjølstad fra Høylandet, Nord-Trøndelag
Håvard Halvorsen, Sogndal
Jeanette Johansen, Lofoten
Sarita Sehjpal, Arendal, årets kvinnelige gründer 2008
Jens Martin Johnsrud, Odal Næringshage
Stine Mølstad, Ringsaker
Andreas Wiese, Skjolden, Sognefjorden

Jeg ønsker Gründerrådet lykke til, og ser frem til innspill og resultater.

Netthandel øker dobbelt så mye som tradisjonell handel til julen 2011

(22. desember 2011) Selv om norske forbrukere er blant de raskeste i verden til å ta i bruk ny teknologi har de ikke vært så aktive på netthandel. Til nå. Tall for julehandelen 2011 illustrerer dette. Nordmenn kjøper nå stadig mer på nett. Julehandelen på internett øker dobbelt så mye som julehandel i vanlige forretninger.
Omsetningen på netthandel i november og desember i Norge beløper seg til ca 3,1 milliarder kroner. Dette er opp fra 2,9 milliarder i samme periode i 2010. Til sammenligning ligger det an til en omsetningsøkning på 3 prosent i vanlige forretninger, altså halvparten så stor økning. Se omtale av tall jeg har publisert, f.eks. i Aftenbladet 21. desember.
På mange måter er netthandel bedre enn handel i vanlige forretninger. Du kan handle hjemmefra når det passer, og f.eks. få sendt ferdig innpakkede bøker, med etikett, til mottageren. Det er enkelt, effektivt og bekvemt.
Med nordmenns store adapsjon av ny teknologi spår jeg at netthandelen i Norge kommer til å øke mye fremover. Er norske bedrifter klare? De har et steg å gå, men de fleste er på god vei.

Eksklusivt intervju med professor Henry Chesbrough - "open innovation father"

Jeg arbeider med innovasjon innen tjenesteyting. Jeg er leder av forskningsprosjektet Verdi-drevet service innovasjon, som varer frem til våren 2013. Den primære sponsoren er Norges Forskningsråd.
Som en del av dette skriver jeg en bok sammen med kolleger ved University of Oxford om "Leading thinkers and practitioners in service innovation". Dette baserer seg bl.a. på intervjuer av tenkere/akademikere som Henry Chesbrough, som er professor ved Haas School of Business ved University of California, Berkeley.
Intervjuet varer ca 1 time, og du kan se det her.
Jeg hører gjerne tilbake om hva du synes var mest interessant i intervjuet. Kontakt meg på peder.i.furseth@bi.no eller twitter.com/PIFurseth - eller bli en følger av denne bloggen.
Jeg har gjort flere intervjuer av ledende tenkere og praktikere innen service innovasjon. De blir presentert på denne bloggen, og på http://www.innovote.org/ som kommer på lufta i første halvdel av november.
Disse websidene gir deg de beste innsiktene om innovasjon innen tjenesteyting.

The economy is going through a fundamental product-to-service transition - here are some insights and references

I work on the topic of Value-Driven Service Innovation (VDSI). Here are some important insights. The first line of each paragraph was presented in a twitter feed at the date mentioned.

There is a fundamental shift in the economy from one based on goods to one based on services (Yana et.al. 2010). (my twitter feed 4 Oct)

About 75 percent of employment and value creation in the Western economies come from services. The transformation from a goods-based economy to a services-based economy suggests that firms need to redirect the production and marketing strategy that they have adopted for manufactured goods. We see he same transformation in other large countries, like the BRIC-countries.

The fundamental shift in the economy creates a need for new theories (Yana et.al. 2010). (my twitter feed 9 Oct).

A fundamental shift in worldview from goods-dominant logic to service-dominant logic has been proposed to match the analogous shift in the economy.

The service-dominant logic has emerged as the most recent scholarly marketing debate (Kowalkowski 2010). (my twitter feed Oct 10). In parallel with the product-to-service transition in the manufacturing industries, service-dominant logic has emerged as the most recent scholarly marketing debate. The three objectives of this work are:
(1) to delineate the distinct differences between a product-to-service transition and a transition from goods-dominant to a service-dominant logic,
(2) to discuss what these transitions mean for industry and academia, and
(3) to suggest a revised definition of industrial product/service systems more in line with a S-D logic. This logic implies a reframing of the purpose of the firm and its role in value co-creation.

A transition to service-dominant logic implies much more than an increased emphasis on services; it implies a reframing of the purpose of the firm and its role in value co-creation (Kowalkowski 2010) ((twitterfeed 11 Oct)

The business model concept is about producing a value proposition (Demil 2010).

Companies need to develop a service-based business model (Kindström 2010).

Service innovation involves the fulfillment of value propositions related to the provision and consumption of services (ECRA 2011).

Commercialization is done through business model development (Chesbrough 2010).

A business model solution framework consists both of a solution process and three groups of cross-functionality issues (commercialization, industrialization, and solution platform). Storbacka 2011).

Business models act as three forms of model, and they are useful (Baden-Fuller 2010).

The business model concept offers strategists a fresh way to consider their option in uncertain, fast-moving and unpredictable environments (McGrath 2010).

A business model is a reflection of the firm’s realized strategy (Casadesus-Masanell 2010).

To refer to someone as innovative generally has positive connotations that imply being ahead of the times, visionary, or forward-looking (Rodriguez 2010).

-- more insight on service innovation, business models and value creation to be added soon.